Ta steget videre med egne farger

Selvfarget revehale. Jeg kjøpte en hel hale, delte den i biter, behandlet den, og til slutt farget jeg den.

Farging av materialer

Fluebinding i seg selv er en fantastisk hobby der vi stadig kan tøye grenser. Er man villig til å gå “all in”, er det fort gjort at det ikke holder bare å fiske med selvbundne fluer, men gjerne selvfarget også, i akkurat den nyansen man ønsker. Kanskje man ønsker akkurat en spesiell lakserosa eller gull-oliven fargen på et hackle, og det vil være vanskelig å finne i butikken. Andre (som meg) er nerder nok til å ønske å farge materialene selv, selv om de finnes ferdig farget i butikken.

Farget flatwing saddle i forskjellige farger.

Farging av materialer gir en ekstra god følelse av at man har skapt noe, nesten helt fra bunn. Å få et materiale, behandle det, dele det i biter, farge, og så bruke den til å binde fluer, er så nærme man kommer til å si at man lager alt selv. Neste steg er kanskje å jakte dyret på egenhånd, og lage egne kroker.

Jeg har utallige ganger sett diskusjoner der folk ønsker å finne ut hvordan man farger sine egne materialer, og mange tror dette er for komplisert og tidkrevende. Det er kanskje tidkrevende, men absolutt ikke komplisert. Selve fargingsprosessen er ikke vanskelig, men forarbeidet må man bruke litt tid på. Etter man har prøvd og feilet en del ganger får man taket på det, og det blir enkelt etter hvert. Gøy er det også!

Redskaper og verktøy

Når man skal begynne med farging er det en del verktøy og redskaper man trenger for å kunne jobbe riktig og komfortabelt. Det meste finner man på kjøkkenet, og er ellers ikke vanskelig å skaffe i en dagligvarebutikk. Her skal vi gå gjennom det nødvendige for å drive med farging, hva det brukes til og ikke minst hvorfor. Dere vil få en kort innføring til hvert redskap, og videre i artikkelen skal vi gå litt mer detaljert inn i de forskjellige prosedyrene.

Fargepulver fra Veniard

Fargepulver. Pulveret som gir fargen, og det viktigste i farging. Det finnes mange typer fargepulver på markedet, men til farging av naturlige materialer er det syrefarger som er å foretrekke. Disse er konsentrerte farger som med hjelp av syre (vanligvis eddik) penetrerer inn i fibrene og gir permanent farge. Av produsenter er det Veniard sitt fargepulver jeg foretrekker. Det finnes også andre produsenter, men siden jeg begynte med farging har jeg brukt Veniard sitt, og det dekker mine behov mer enn nok. Den er lett å bruke, og det er utrolig mange farger å velge mellom, mange av de farger som brukes av fluebindere fra før, siden disse fargene blir produsert spesifikt for fluebinding. Fargepulver er billig, ett beger holder til svært mange farginger.

Veniard fargepulver kjøpes her

Oppvaskmiddel. Essensielt til avfetting av materialene og inn i fargebadet til å holde oljer og fett unna fibrene. Her kan man bruke et hvilket som helst oppvaskmiddel, f. eks. Zalo eller Yes. Det viktigste er at den er effektiv mot fett.

Eddikessens, konsentrert eddik som er upperlig å bruke til farging.
Helt vanlig oppvaskmiddel jeg bruket til avfetting.

Eddik. Man bruker syre i kombinasjon med fargepulver for å binde fargen nn i materialene. Uten syre materialene trekker ikke inn fargestoffer og blir ikke farget.  Jeg bruker eddikessens, altså konsentrert eddik (35% eddiksyre), og da trenger jeg ikke bruke mye. Man kan like godt bruke vanlig ufarget eddik på 6%. Man kan også bruke andre syrer, men eddik er min favoritt. Det er både billig og lett tilgjengelig.

Kjele. Man trenger en kjele, helst to, en liten og en litt større. Farging foregår på komfyren siden vi trenger høye temperaturer for at fargen skal feste seg optimalt, og derfor er en kjele et essensielt redskap. Ikke bruk samme kjele til matlaging og farging, kjøp heller et par billige i forskjellige størrelser til å ha kun til farging. Dette gjelder alle redskapene omtalt i denne artikkelen.

Visp og gaffel. Fint å ha til å røre fargeblandingen slik alt pulver blir oppløst, ikke minst til å røre materialene med jevne mellomrom. Jeg bruker gaffel til å røre dubbing, med visp blir mye materiale fanget inne i vispen, og det blir mer rot.

En slik kjele er perfekt.

Aviser. Greit å ha for å legge det ferdig fargede materialet til tørk. Aviser kan også brukes til å oppbevare redskaper på. Pass på å dekke området man skal arbeide på, slik at man unngår å få fargepulver på en ellers fin kjøkkenbenk. Skjer det uhell er det garantert trekk i konepoeng for deg som har pyntet kjøkkenbenken med fine knallrosa flekker.

Engangshansker. Samme grunn som med kjøkkenbenk. Får du fargepulver på hendene kan det ta flere dager før fargene forsvinner. Det er lite moro å dukke opp på jobb med rosa hender.

En sil med veldig små hull er perfekt til dubbing og fjær. Man skyller materialene mens vannet dreneres.

Sil. Når jeg farger dubbing eller løse fjær er det kjekt å ha en sil med veldig små hull. Da heller jeg vannet inn i silen, og vannet renner lett gjennom materialene.

Balsam. Når fargingen er ferdig pleier jeg alltid å legge balsam på fibrene for å få det beste ut av materialene mine. Fibrene blir myke og smidige, og beholder glansen. Man trenger ikke noe avansert, en billig first price balsam funker godt til formålet.

Lynlåsposer. Viktig å hå både når materialene ligger med balsam på etter farging men også når de er tørket og klare til oppbevaring. Lynlås poser er den beste måte å oppbevare materialene og sørge på at ingen insekter kan komme inni.

Prosedyrer

Nå skal vi snakke litt om prosedyrene som må til for å få ønsket resultat. Det er i hovedsak fire prosedyrer man må gå gjennom når det gjelder farging. Avfetting, farging, balsam og tørking. Man må være nøye i alle steg for å få et best mulig resultat. Det er ikke noe vanskelig, og etter et stund gjøres det på automatikk, men man må være forsiktig og gjøre alt nøye, ellers risikerer man at resultatet blir dårlig. Jeg skal gå detaljert gjennom hver av disse prosedyrene, og forklare litt hva som må gjøres og hvorfor.

Vasking og avfetting

Her ligger selull i bøtta fylt med varmt vann og Zalo. Nå er det bare å vente et par timer til ulla er ferdig avfettet.
Selull som ble grundig avfettet, tørket og pakket i lynlås poser. Nå er den klar til å farges når som helst.

Dette er første steg, forarbeidet før vi setter i gang med selve fargingen. Alle materialer som kommer fra dyr, enten det er fugl eller pattedyr inneholder oljer og fett på pels eller fjær. Dette er naturens impregnering slik at dyrene kan holde seg så tørre som mulig. Problemet med fett eller olje på fibrene når det gjelder farging, er at de lager et beskyttelseslag rundt fibrene, som hindrer fargestoffene i å penetrere fibrene. Resultatet blir ikke bra. Man får ujevn farge, og i noen tilfeller man får nesten ikke noe farge på. Derfor må vi avfette for å få best mulig resultat.

Å avfette betyr helt enkelt at vi fjerner mest mulig fett og oljer fra fibrene som skal farges. Denne prosedyren er obligatorisk til nesten alle type naturlige materialer vi skal farge.  En god måte å avfette er å ta en stor nok beholder, f. eks. en bøtte, fylle den med varmt vann og en god slump oppvaskmiddel. Oppvaskmiddel fjerner både fett og eventuell skitt på materialene. Avhengig av hvilke type materiale vi skal avfette og hvor mye, justerer vi mengden oppvaskmiddel. Materialer som isbjørn, selull, bucktail, andefjær osv pleier å ha mer fett, da bruker man mer oppvaskmiddel. På en hale bucktail bruker jeg ca 10-15ml oppvaskmiddel.

Når materialet ligger i bøtta og er gjennomvått av såpevann, gnir vi fibrene slik at vi fjerner mest mulig urenheter og fett. Vi lar materialene ligger i bøtta i ca en time mens vi med jevne mellomrom gnir fibrene. Jeg anbefaler å helle ut vannet etter ca 1 time og gjenta prosessen en gang til. Den første vasken inneholder mye fett og urenheter, derfor kvitter jeg meg med det skitne vannet og gjentar prosessen med rent vann. Jo mer fett vi blir kvitt, jo bedre resultat kommer vi til å få under farging.

Etter ca 2 timer heller vi ut vannet og skyller materialene godt under rennende vann fra krana. Legg materialene til tørk hvis man ikke skal farge med en gang, slik at de er klare til farging ved en annen anledning. Det er viktig å huske på at jo mer fett pelsen eller fjærene har, jo lengre skal de ligge i såpevannet. Isbjørn for eksempel kan ligge i flere timer, siden det er mye fett både på skinnet og på fibrene. Vær tålmodig og ikke forhast deg. Avfetting er ekstremt viktig for å legge til rette for et best mulig resultat under farging.

Farging

Dette er bra utgangspunkt til å begynne med. En liten teskje og fargepulver kun på tuppen. Start med lite og deretter tilsetter du underveis litt og litt slik du får ønsket nyanse.
Her farges sel ull i magenta farge. Jeg holder stadig øye med prosessen slik at jeg er klar til å ta materialet ut når jeg har oppnådd ønsket farge.

Når vi har grundig vasket og avfettet de materialene som skal farges, er vi klare for selve fargingsprosessen. Her er det viktig å se hvor mye materialer vi har i volum, slik at vi kan beregne mengde vann og eddik som skal i kjelen. Som regel bruker jeg en liten kjele til de fleste materialer jeg farger, siden jeg farger i små volum. Enkelte biter av skinn, noen gram dubbing eller en liten bit med fjær. Hvis materialet har større volum, en hel nakke for eksempel, er det en fordel å bruke en større kjele. I en liten kjele det holder med 0,5l vann, og i en stor man kan tilsette 1l. En tommelfingerregel er at materialet skal være godt dekket av vann, uten å bruke alt for mye heller.

Sett kjelen med materialer og vann på middels varme på komfyren. Nå skal vi tilsette fargepulver. Vi begynner med å ta litt fargepulver med tuppen av en teskje. Det er viktig å tilsette litt og litt fargepulver, og eventuelt legge på mer etterhvert. Fargene er konsentrerte, litt er mer enn nok. Hvis man tilsetter mye med en gang risikerer man at materialet trekker mye farge alt for fort, og man har mindre kontroll. Da kan man ende med en mye mørkere farge enn ønsket. Når man bruker større kjele og mer vann er også mer fargepulver nødvendig, men det er alltid lurt å begynne rolig.

Legg fargepulver i vannet og rør godt med en visp eller gaffel. Sørg for at alt pulveret er oppløst i vannet. Tilsett et par dråper oppvaskmiddel i fargebadet. Dette hjelper med å holde fett og olje bort fra materialene, og vi oppnår et mye jevnere resultat. Selv om vi har avfettet materialene, kan det alltid være litt igjen. Rør blandingen godt og la den nå kokepunktet (Veniard sine farger består av tre forskjellige fargeblandinger som krever en viss tid og temperatur for å gi riktig nyanse).

Når vannet nesten har nådd kokepunktet, skru varmen ned til lav. Ta materialene og fukt dem godt i varmt vann før du legger de i fargebadet. Dette gjør at hår og fibre blir varme og myke, slik at de mottar farge mye lettere. Aldri tilsett tørt materiale inn i fargebadet, da risikerer du å få ujevnt resultat. Ikke alle hår har samme tykkelse, dekkhår er tykkere og tar lengre tid å bli gjennomvåte. Underull er myk og blir fort gjennomvåt.

Når materialene er fuktet med varmt vann, legger vi de inn i fargebadet og rører rolig. Etter ca 5 min tilsetter vi eddik slik at fargeprosessen kan begynne, og fargen fester seg på materialet. Hvis det er 0,5l vann er det nok med en teskje eddikessens, 1l vann 2 teskjeer. Hvis det er vanlig eddik tilsetter jeg 1 spiseskje eddik på 0,5 l vann og 2 spiseskjeer i 1 l.

Nå er det bare å observere mens vi rører med jevne mellomrom. Veldig viktig at vi ikke lar vannet koke, men hold det på jevn temperatur like under kokepunktet, 80-90 grader celsius. Sjekk materialet ofte og se utviklingen. Hvis du ser at vannet begynner å klarne noe som betyr at materialet har absorbert fargen og fortsatt nyansen er lys og du ønsker litt mørkere så ta materialet ut og tilsett litt mer fargepulver. Ikke tilsett fargepulver rett på materialet fordi det er en risiko at det kan bli uønsket flekker. Når ønsket nyanse er på plass så ta ut materialene av fargebadet og skyll godt med kald vann for å stoppe prosessen. Da er vi klare til neste steg som er balsam.

Viktige tips og huskeregler

  • Begynn alltid med lite farge og tilsett mer underveis.
  • Fukt materialene godt med varmt vann før farging.
  • Tilsett noen dråper oppvaskmiddel i fargebadet.
  • Hver farge fra Veniard krever forskjellig tid i fargebadet. Les godt på pakken
  • Svart farge er et unntak. Her ønsker man ikke nyanse, men en solid svart farge. Tilsett 3-4 ganger mer farge enn normalt, doble dosen eddik, og ha gjerne materialet i fargebadet i lengre tid. Svart er en av de vanskeligste fargene å få til. Et godt tips er å først farge materialet i en annen mørk farge, f. eks. grå, brun, mørk rød eller mørk oliven, for så å farge det svart. Det blir mye lettere når man begynner med en mørk farge som utgangspunkt.
  • Ønsker man en lys nyanse, begynn med enda mindre fargepulver. Coral f. eks. krever minimalt med fargepulver. Litt mer enn nødvendig og man ender med oransje.
  • Man kan alltid farge et lyst materiale mørkere, men aldri motsatt.
  • Dekk området du skal jobbe på med aviser. Ingen vil ha fargene på kjøkkenbenken.
  • Ikke la vannet koke, særlig ikke over lengre tid. Det kan ødelegge materialene. La temperaturen være ca 80-90 grader.

Balsam

Nå har vi vært gjennom det meste, det er bare noen små, viktige detaljer igjen. Materialene våre har vært bløt i et par timer og i nesten kokende vann etter det. Dette gjør fibrene tørre og sprø, og uten sin opprinnelige glans. Det vi ønsker er å behandle fibrene slik at vi gir dem glansen, mykheten og fleksibiliteten tilbake. Balsam kan høres litt “jålete” ut for noen, men den utgjør faktisk en stor forskjell. Dette er ikke noe hokus pokus. Det man trenger er noen lynlåsposer og en nøytral balsam, uten særlig lukt.

Vi tilfører balsam på fibrene og gnir godt innimellom slik at vi får kremen overalt, for så å legge materialet inn i en lynlåspose og lukke godt. La det ligge der i 20-30 minutter. Dette er for å gi tid til balsam å trekkes inn i fibrene, akkurat som med fruens hår. Deretter tar vi ut materialet fra posen og skyller godt med lunkent vann. Allerede nå merker vi stor forskjell på fibrene. De kjennes mykere og mer spenstige.

Når vi har skylt godt med vann, legger vi materialet i et håndkle og bretter håndkleet slik at vi kan presse materialet lett, og tørke ut mest mulig vann. Da er vi klare for siste prosess!

Tørking

Selull som ble behandlet og farget.

Dette er siste steg i fargingsprosessen. Materialet er ferdig farget og balsamert, men for at det kan pakkes inn i pose må den tørke ordentlig. Hvis ikke risikerer vi at skinnet råtner i posen, eller at det dannes mugg. Uansett hva som skjer av de to – ikke bra!

Den optimale måten å tørke på er lufttørking, det vil si at vi lar materialet tørke i romtemperatur. Her kan vi bruke aviser, der vi legger materialene med skinnet ned og legger aviser på toppen. Materialene kan ligge mellom avisene, gjerne med en bok på toppen, slik at skinnet forblir flatt når det er tørket. Hvis vi lar materialene tørke uten noe vekt på, kommer skinnet til å krølle seg når det blir tørt. Bytt gjerne med tørre aviser hver dag for å forkorte prosessen. Når jeg skal tørke dubbing liker jeg å legge den i åpne esker og la den tørke. Hvis den ligger mellom aviser så blir den “most”, og er ikke så luftig som den skal være.

Det er som sagt viktig å la materialet tørke godt, ikke bare hår eller fjær, men særlig skinnet. Noen dyr, som hjort eller isbjørn, har litt tykkere skinn og det kan ta dager før skinnet er tørt. Gi skinnet tiden det trenger. Når materialene er helt tørre, pakkes de inn i lynlåsposer og oppbevares.

Litt på slutten

Da har vi gått gjennom hele fargingsprosessen fra A til Å. Jeg skjønner godt at det er mye informasjon for en som aldri har farget før, men det er viktig informasjon for å gi rett veiledning til en nybegynner, slik at han/hun får et bra resultat så fort så mulig, uten å risikere å ødelegge materialene. Likevel må man forberede seg på at ikke alle farginger blir like vellykket. Å prøve og feile i begynnelsen er en del av prosessen, og det er en viktig del av å bli dyktig og komfortabel med fargingsprosessen. Det er ikke egentlig vanskelig, etter et par ganger har man fått et godt innblikk i hva som må gjøres og hvordan

Et godt tips er å prøve først på noe man ikke bruker, et materiale man kanskje har liggende og ellers ikke ville bruke. Man kan også eksperimentere med bomull, siden det er et organisk stoff, og derfor mottakelig for proteinbaserte farger a la Veniard sine. Alt i alt er farging utrolig moro å drive med, og som alt annet i fluebinding blir man lett hekta. Prøv det, det er absolutt verdt å lære å gjøre selv.

Lykke til!

Mvh Anastasios Papadopoulos