Lage rekeøyne – Produksjon og fremgangsmåte

En fluebinder er ofte kreativ, særlig de som retter seg til realistiske og semirealistiske imitasjoner. Målet er å imitere byttedyrene ved å fremme de karakteristiske trekkene. For å lykkes med dette velger man de materialer som gir best mulig resultat.  Det kan være imitasjon av bein, ryggskjold, hale eller øyne. Heldigvis finnes det alltid noe man kan bruke til formålet, og når det gjelder rekeøyne fins det mye å velge mellom.

I de senere årene har flere produsenter kommet med alternativer så man kan kjøpe ferdige øyne i den fargen og størrelsen man selv ønsker. I mine øyne er dette helt unødvendig. Jeg har aldri kjøpt ferdige rekeøyne, ikke fordi jeg ikke syns de ser bra ut, men fordi det er noe jeg enkelt kan lage selv. Jeg kan variere i både størrelser og farger, og få øynene akkurat som jeg selv vil, så hvorfor skulle jeg da kjøpe dyre ferdigøyne? En annen, viktigere grunn er er at det å lage komponenter selv gir meg en bedre følelse, det gjør flua litt mer personlig dersom man selv lager de forskjellige elementene flua består av.

Lage rekeøyne

Det vanligste materialet å lage rekeøyne av er monofilament. Det å lage de er i utgangspunktet enkelt, men i mange tilfeller krever det litt tålmodighet. Jeg har ofte vært i diskusjoner der fluebindere nevner produksjon av rekeøyne, hvor kjedelig eller tungvint det er, men at det bare må gjøres. Det er delvis sant, men det handler mye om hvilke metoder man velger å bruke. Det beste er utvilsomt å sette av tid til å produsere mange på en gang, slik at man har en del å bruke og ikke trenger å tenke på det på en stund.

Jeg har i løpet av alle disse år som fluebinder eksperimentert masse, både når det gjelder materialer, men også når det gjelder effektive måter å produsere mye på kort tid. Jeg har funnet noen metoder som funker godt for meg, samt de materialer jeg synes passer best for mine preferanser. Det er det jeg skal dele med dere i dette innlegget. Vi går gjennom noen forskjellige måter å lage rekeøyne på, jeg skal avsløre min favorittmetode, og til slutt skal jeg dele hvordan jeg produserer mange øyne på en gang.

Hovedmaterialet

Jeg bruker som nevnt monofilament til rekeøyne. Det er både billig, lett å få tak i, og det passer formålet utmerket. Hvilke type mono man velger er opp til en selv, men det er i hovedsak to kriterier jeg ser som de viktigste, nemlig tykkelse og farge. Når det gjelder tykkelse må man tenke på størrelsen på flua man skal binde, og hvor mye man ønsker at monosenen skal bygge. Jo tynnere sene, jo mindre størrelse på øynene, og den bygger ikke mye på kroken.

En bra allround tykkelse er mellom 0,50 opp til 0,56. Man kan godt bruke ned til 0,40 for veldig små øyne eller 0,60 og oppover for store øyne. Når det gjelder farge så er det egentlig opp til hver enkelt å velge. Det finnes mono sener i mange forskjellige gjennomsiktige farger, men jeg foretrekker hovedsakelig helt klar mono.

Laget meg en liten samling til kommende fluer.

En helt standard måte å gjøre det på 

En måte å gjøre det på er å klippe en bit mono sene, ca 10-15cm lang, og deretter fargelegge ca 1cm i hver ende med en svart, vannfast tusj. Deretter tar man en lighter og svir endene, slik sena begynner å trekke seg i en kule. Vær forsiktig slik at sena ikke begynner å brenne. Svi litt og litt til du når ønsket størrelse. Fargen fra tusjen blir på en måte “fanget” inn i pupillene, slik man får dette naturtro utseende på øynene.

En bit av monosene klippet og klar til å bli forvandlet til rekeøyne.
Her ser man tuppen som er farget med sort vannfast tusj.
Etter man har svidd endene på sena får man dette som resultat. Disse øyne er klare til å bindes fast på en reke eller krabbeflue.

Rekeøyne med lakk

En populær metode om man ønsker et litt penere resultat, er å bruke lakk til å dekke pupillene. Prosedyren er nesten den samme, bare at vi ikke tusjer endene. Man klipper en bit mono, svir endene ved en flamme, og dekker øynene med lakk. Deretter må man legge øynene et sted der lakken kan tørke ordentlig, og her har jeg et par tips, først og fremst hvilken type lakk man bruker.

Det som er viktig er at når lakken tørker må den være hard, ikke fleksibel. Noen typer lakk er litt elastiske når de tørker, resultatet er at lakken kan lett falle av øynene. Det ønsker vi ikke. En hard lakk sitter mye bedre og gir mer holdbare øyne. Når det gjelder tørking er det viktig at pupillene henger ned slik lakken former seg som en tåre og gir riktig profil på øynene. Man kan godt lakkere både to og tre ganger dersom man ønsker litt større øyne.

Klipp av en passende bit monosene
Endene blir svidd med en lighter eller stearinlys. Prøv å ikke brenne øynene veldig mye.
Til slutt påfører vi et strøk med sort lakk rund kulen. Denne prosessen kan gjentas hvis ønskelig.

Gjennomsiktig farget lakk med sorte pupiller

Min favoritt! Det er slik jeg lager mine rekeøyne, og jeg synes at de ser utrolig naturtro ut. Den gjennomsiktige lakken over en sort pupill gir en fantastisk effekt og profil. Når man først ser de får man inntrykk at de er litt kompliserte å lage, men de er overhodet ikke det. Det krever bare litt tålmodighet og en bra rutine for å lage noen titalls rekeøyne. Her er prosessen litt annerledes enn tidligere. Man klipper igjen en monosene og svir endene i ønsket størrelse. Deretter tar  man sort lakk og fargelegger bare tuppen av øynene, ikke hele kulen.

La lakken tørke, og dekk hele øyet med gjennomsiktig lakk i ønsket farge. Til slutt legges øyne til tørk, og vi legger på et strøk til med farget lakk hvis det er ønskelig. Her et det også viktig at lakken er hard når den er tørket, slik at øynene blir mer solide. Min favorittlakk til dette formålet er lakken fra SYBAI. Den kommer i mange spennende farger, og den er toluenebasert og blir veldig hard når den er tørket.

Akkurat som før klipper vi en bit mono
Vi svir endene med en lighter
Tuppen eller halvparten av pupillen fargelegges sort.
Nå lakkerer vi hele pupillen med gjennomsiktig lakk. Denne prosessen kan gjentas hvis man ønsker litt større pupiller. Her ser man den utrolig fine effekten dette gir på øynene.
Et eksemplar med klar gjennomsiktig lakk også.
Lakk fra SYBAI. Den kommer i mange farger og er lett å jobbe med. Veldig sterk og gir en god finish.

Hvordan være mer effektiv ved å lage rekeøyne

Det er ingen hemmelighet at å lage rekeøyne er en oppgave mange syns er kjedelig. Det tar vanligvis mye tid og noen ganger føles som “mekanisk produksjon”. På en måte er det det, men det er noe som må gjøres, og da lønner det seg å lage mange i slengen. Jeg pleier å lage 2-300 par hver gang, så slipper jeg å tenke på det i mange måneder fremover. Likevel syns jeg det var tungvint å sitte og småplukke på hvert øye,  så jeg tenkte meg om etter måter å effektivisere prosessen på. Etter å ha prøvd en del metoder med varierende suksess kom jeg på en idé som har forandret måten jeg produserer på. Det ble rett og slett mye enklere, og ikke minst mindre tidkrevende.

Det jeg gjorde var å først kutte et par biter treverk, ca 80cm lange og firkantede ca 5×5 cm. Dimensjonene trenger ikke å være akkurat de samme, men dette kan brukes som veiledning. Jeg kjøpte tykke skumplater fra hobbybutikk og skar lange striper langs hele skumbiten med bredde på ca 3 cm. Disse limte jeg på toppen langs hele planken. Deretter skar jeg lange striper igjen langs hele skumbiten med en bredde på ca 1 cm og limte på toppen av de andre skumstripene langs hele planken. Til slutt tok jeg et barberblad og skar snitt i den øverste skumstripa med ca 1 cm mellomrom langs hele planken. Snittet skal være dypt nok til å holde monoen på plass, men ikke alt for dypt slik at skummet går i stykker.

Så er det bare å finne et telys (lettere å jobbe med telys en med lighter hvis man skal lage mange øyne) og tenne på . Når jeg svir øyne, fester jeg de langs hele planken. Det er lurt å utnytte minnet fra monoen og feste de slik at pupillene peker nedover. Det som gjør det lettere å jobbe på denne måten er at man kan lakkere øynene mens de sitter på planken, og la de tørke der de er. Man kan ta dubbingnålen og raskt lakkere 5-6 øyne før man dypper nålen i lakken igjen. En annen god løsning er å klippe plasten fra en remse med piller og bruke det lille rommet til å fylle lakk i, for bare å dyppe den kjapt i alle øynene.

Her ser du denne enkle, effektive konstruksjonen. En lang firkantet tre planke og to lange biter med skum.
Her ser du hvordan det skal se ut på toppen. Snittet med et barberblad, ca 1 cm avstand fra hverandre.

Det var det jeg hadde å lære dere om produksjon av rekeøyne. Det er helt klart mulig å variere etter eget behov, men dere har fått se hvordan jeg foretrekker å lage de, hvilken metode som er min favoritt, og litt tips og triks. Forhåpentligvis kan dette inspirere dere til å på eget vis forenkle prosedyren, skulle det vise seg at dere ønsker å produsere noen titalls øyne eller mer.

Man kan binde en hvilken som helst reke, avansert eller ikke, men det er faktisk øynene som fremhever flua og gjør den mer naturtro enn andre.

Lykke til med produksjonen av egne rekeøyne!

Mvh Anastasios Papadopoulos